Mai på Vestlandet er irrgrønne marker, sol, og fruktblomstring i bygdene – men også drivkvit snø i fjella og vidunderlige vårski-eventyr som #JostenPåLangs. 50 km, tre dager på tur, over 2000 høydemeter og overnatting på breen. Vår TOPPS-ambassadør Brita Erica Duwe skulle gå denne turen for et par uker siden; med start i Erdalen innenfor Stryn og ende opp i Fjærland. Mye sol til tross, værgudene var ikke helt på taulaget sin side.
På Toppen av Supphellenipa. Fv Brita Duwe, Lene Æsøy, Alper Isin Duran, Andre Magnussen. Foto: Kim Andre Sund.
Å snu i tide
Etter nøye planlegging var dagen endelig kommet, fem ivrige og spente går til Vetledalsseter i Erdalen; Alper, Kim, Lene, Andre og meg på vårt eget breeventyr.
Dagen etter er det sol, men skyene beveger seg faretruende raskt. I det vi kommer opp siste brekka mot Erdalsbreen slår vinden imot oss. Den er så sterk at vi kan lene oss fremover uten å falle, og må holde oss fast for å ikke blåse bort. Å gå på ski med tung sekk, unngå bresprekker og slå leir i vinden er lite fristende. Det er også meldt store mengder nedbør. Vi snur. Plan B er å kjøre til Fjærland og vente på hytta til stormen gir seg.
Latterkrampe i teltet. Fv Brita Duwe, Lene Æsøy. Foto Kim Andre Sund.
Drytech staver og bakglatte ski
Uværet viker for strålende solskinn. Vi går opp til Flatbrehytta. Vi hater litt når vi møter råtten snø og trakker igjennom her og der. Sekken er blytung, sola svir i nakken og svetten renner. Oppe på Flatbrehytta nyter vi en lengre lunsjpause i solveggen. På vei opp Flatbreskardet blir det fort klart at fjellskiene ikke er videre samarbeidsvillige til tross for feller. Jeg faller og blir hjelpeløst presset ned i snøen av den tunge sekken. Alper strever også, han har glemt trinsene til stavene. Heldigvis er vi kloke hoder på tur og vi lager provisoriske trinser med strips og brukte drytech poser. Det funker.
Innover Supphellebreen belønnes vi med magisk ettermiddagsol, og vi lager basecamp ved foten av Supphellenipa.
Innover Jostedalsbreen. Karakteristiske toppen av Supphellenipa bak tv. Fv Andre Magnussen, Brita Duwe, Lene Æsøy, Alper Isin Duran. Foto: Kim Andre Sund.
Bings gryte
I nydelig solskinn tar vi Supphellenipa til frokost med Hurrungane og Storen til bords i øst. Utsikten er formidabel og vi poserer stolt for bilder.
Kim demonstrerer klisterpåføring og vi får en god flyt innover breplatået. Vi møter en stor gruppe og får høre at de hadde en tøff natt i uværet. Vi når Bings Gryte i henhold til tidsskjema. Her er breen på det smaleste og vindformasjonene spektakulære. Tilbakeveien legger vi oppom Grensevarden. Det er fin vårslush å renne ned på. Med vind i håret, sol og god gli får vi alle en herlig kriblende frihetsfølelse.
Gleden av å ha oppnådd et mål og magiske dager på breen gjør oss litt småyre. Det er god stemning, nydelig solnedgang og latterkrampe i teltet.
Det var litt kjipt å måtte gi opp Josten på langs før vi i det hele tatt fikk begynt. Pga tidsbegrensing kunne vi ikke utsette start en dag. Men vi fikk en fantastisk tur og logget 54,42 km, 27:57 timer, og 2915 høydemeter; Omtrent det samme som Josten på langs.
Supphellebreen. Foto: Brita Erica Duwe,