Kategori: #TOPPSinfo

TOPPS Spor – dette får du

Publisert av Odd Harald Selboskar

På det nye mittTOPPS-kartet ser du alle toppene og turmålene du har skrevet deg inn i TOPPS. Om du også legger inn spor, for eksempel ved automatisk synkronisering med Strava, får du i tillegg:

“Smart-kart” med alle dine turer
Sporkartet er ikke bare en enkel strek for hver tur. Har du gjentatte spor langs de samme stien/veiene, kombineres spor-elementene i segmenter, med info om når og hvor ofte du har vært der, og link videre til å studere hvert enkeltspor (med detaljert info om lengde, høydemeter m.m.)

For alle slags turer
TOPPS er laget etter “mal” av de klassiske toppbøkene, men kan brukes for alle typer turer; kajakk, sykkel, hest, seiling m.m. – i inn- og utland. Her er noen eksempler på TOPPS-kart som viser litt forskjellige bruksområder:

  • TOPPS-ambassadør Rune, som har mange spennende toppturer ute i verden. Denne linken åpner kartet ved Aconcagua, denne viser litt av kommunetoppsamlingen ved Hardangervidda.
  • «TOPPS-tekniker» Odd Harald, som har samla spor fra seilturer langs norskekysten i over 10 år.
  • «TOPPS-sjef» Marie, som har kommet lengst i å komplettere TOPPS-boka helt fra første gang på Galdhøpiggen som 13-åring.

Del kartet
Karteksemplene over illustrerer også at den som ønsker kan dele sitt TOPPS-kart med andre – i tillegg til å holde egen oversikt.

Fokus: “Frilufts-turer”
TOPPS skiller mellom turer i nærheten av vei/tettsted, og turer mer “ut i villmarka”. Spor som er nærmere enn 250 meter fra vei/traktorvei har en egen, i utgangspunktet underordnet visning, for at du skal kunne fokusere på sporene lenger unna.

Spor-segmenter nær vei vises i rosa, lenger enn 250 meter unna vei i lilla. De nær vei skrus på manuelt i kartmenyen – kartet forsøker å fremheve turene “litt lenger ut i villmarka”.

Automatisk innskriving på topper/turmål
Om GPS-sporet passerer inntil 100 meter fra et TOPPS-turmål, og du ikke allerede har skrevet deg inn den dagen, legges et innlegg i din TOPPS-bok.

Eksempel på kartbildet som følger en automatisk TOPPS-innskriving fra TOPPS Spor.

Norgeskart som bakgrunn på alle spor
Eller rettere sagt: Valgfrie Norgeskart + Google-kart. Google-satelittbilder er fantastiske — også på tur — men det aller beste er å både ha Kartverkets Norgeskart og satelittbilder tilgjengelig.

Høyder og høydeprofil beregnet etter Kartverkets terrengmodell
Høydeverdier fra GPS-målinger, som andre apper baserer sine høydeprofiler på, kan være svært unøyaktig. TOPPS henter derfor i stedet inn høydetall fra terrrengmodellene til Kartverket, de samme dataene som vi produserer utsiktskart fra. Dette gir langt mer pålitelige tall for antall meter stigning/nedstigning. (Mer om dette i et kommende blogginnlegg)

Mer kommer
TOPPS-kartet er fleksibelt utviklet, og det vil komme flere verktøy framover (i et “fleksibelt” tempo :-).
Om du har ønsker for ny funksjonalitet i kartet, ta gjerne kontakt, vi får til mye.

TOPPS 2.0 er her!

Publisert av Odd Harald Selboskar

TOPPS holder turene unna glemmeboka! Nå kan du endelig se alle turene dine på et brett; mittTOPPS-kartet. Og i tillegg: Her kan du også legge inn sporstreker, f.eks. fra Strava/Dropbox – automatisk synkronisert med din “TOPPS-bok” for dem som ønsker det.

TOPPS 2.0 forbedrer oversikten over tidligere turer, og forenkler innlegging av nye. Synkroniser dine GPS spor, f.eks. fra Strava eller Dropbox, så legger TOPPS-spor automatisk inn innlegg i toppbøker for deg, om du ikke selv gjør det underveis.

Dagens sporingsapper og GPS-klokker er fantastiske verktøy, men de er gjerne fokusert på trening; tidsbruk og hjerteslag. TOPPS-spor bryr seg mer om hvor du har vært: På ditt automatiske sporkart, som teller antall turer langs hvert sti-segment, skilles det mellom turer nær vei, og de gangene du er mer “ute i villmarka”. Er sporet fra en tur på sjøen, f.eks. i kajakk, legges de inn med egen farge. Samt ikke minst: Vi analyserer hvert spor i forhold til høyder fra Norgeskartet, og gir deg derfor langt mer pålitelige tall for antall høydemeter (opp-/nedstigning).
Dette er bare noen av mulighetene med TOPPS 2.0. Kartene er fleksibelt oppbygd – bli med videre, og send oss gjerne innspill.

Et slag for Glittertind

Publisert av Odd Harald Selboskar

Et slag for Rendalssølen – et slag for Hermannsdalstinden (Moskenes) – et slag for Steintinden (Rødøy) – et slag for Reaiddaidčohkka / Breidtinden (Senja) – og mange andre topper med en utsikt litt utenom det vanlige.

Ingen fjell er like, men enkelte skiller seg mer ut enn andre. Noen ruver stolt over omlandet og gjør ethvert nabofjell til “koller” i forhold – som Gaustatoppen, eller Lodalskåpa. Andre er kanskje små, men krever respekt på andre måter – som mang en topp langs “Yttersida” i Nord-Norge. Atter andre igjen er mer anonyme, men gir seg likevel opplevelser langt utenom det vanlige – gjerne på grunn av utsikten, som ikke bare avhenger av høyde, og som derfor kan være vanskelig å “sette tall på”.

Kanskje har du prøvd å fremsnakke et slikt fjell noen gang? Prøvd å overbevise noen om at “Småfjellet” er en vel så bra tur som “Storfjellet”?


Nå får du også statistikk i utsiktsrosa. Hvor ser man lengst i din kommune, fylke – eller nasjonalpark? Foto Glittertind: Trude Paulsen.

Tenk deg for eksempel at du var selveste Glittertind en sommer: Hver dag ville du sett over på storebror Galdhøpiggen, der folk går i kø mot toppen, for bare å stå noen få meter høyere enn hos deg. Du skulle så gjerne ropt over Visdalen: «Se her! Utsikten min er mye bedre! Gå hit i stedet!»

Men du kunne også ropt: «Hei! Det synlige området herfra er 25% større enn hos dere! Herfra kan dere også se Sør-Norges lengste frie siktelinje, 200 km til Sætersjøberget litt sørøst for Hamar! Fra “Piggen” ser dere maksimalt 178 km.»


Møysalen gjør det skarpt i “utsikts-NM” – for eksempel innen “lengst utsikt i to motsatte himmelretninger”.

Glittertind er ikke det eneste eksempelet på at høyden alene avgjør utsikten. Ta for eksempel Sunnmørsalpene: Sunnmøre er «en Jotunheimen som svømmer på bølgene» sa Kristoffer Randers. Hvem trenger vel 2000-metere når du  kan bestige for eksempel Slogen (1564 m.o.h.) og samtidig se utover både fjorder, hav og minst like mange tinder som i Jotunheimen?

Så i tillegg til høyde, er selvsagt heller ikke lengden på utsikten det eneste viktige. De lengste siktelinjene i Møre og Romsdal for eksempel, finner du ikke på Sunnmøre eller Romsdal, men i stedet i det langt “roligere” landskapet på Nordmøre. Aller lengst ser man fra toppene Ruten samt Snota og Trollhøtta i Trollheimen. Samtidig er den “korteste” utsikten i fylket – ut ifra litt over 300 utsiktsroser – interessant nok mer enda beryktet: Skageflå, en av “juvelene” i Geirangerfjorden, skårer høyt på alt annet enn “utsiktslengde”?


Skageflå i Geirangerfjorden – “Nordvestlandets mest kompakte femstjerners utsikt”?

Men selv om du digger steder som Skageflå, kunne du bodd der, eller ville det blitt trangt? Om du liker luft under vingene, er kanskje de svimlende 250 meterne ned til Geirangerfjorden perfekt for deg? Eller behøver du mer “rom mellom veggene”, da må du kanskje ut mot kysten? Uansett; sjekk utsiktsrosa – og statistikken – og finn ut mer både om nærområdet ditt, og kanskje litt om egne preferanser.