Da soldagen rant over fjellenes bryn
og avgrunnens vikende vrimmel,
da lå som en drøm, som et hildrende syn –
en borg mot den flammende himmel. –
Og furet av flammer og skuret av vann –
og herdet i værharde netter, –
med isgrønne botner og sølvhvite band –
steg Rondanes hærkledde vetter.

Fra diktet “Rondane” av Theodor Caspari

Dra til Rondane, og du aner det umiddelbart – akkurat som Theodor Caspari. At fjella her er styggelig gamle. At slik de står foran deg har de stått i millioner av år. Sakte, sakte herdet av været, av sola, av kulden – og litt av isen.

“Norges eldste fjell” ligger etter sigende i Finnmark; en 150 meter høy ås – etter Kartverkets definisjon – ved navnet Hompen. Men åsen er egentlig ikke 2,9 milliarder år, bergarten er. Vesle Hompen var fortsatt langt nede i “Moder Jords liv” da Rondslottet og naboene første gang så dagens lys – i de dager oljen ble dannet i Nordsjøen og tropisk regn hadde hovedansvaret for å slite ned fjellområdene våre.

Istidene – den siste “nylig” avsluttet for omtrent 10.000 år siden – skjenket Norge flott og frodig natur, og et landskap stort sett endret til det ugjenkjennelige. Men Rondane er et unntak. Området her var enten såkalte ‘dry valleys’ under istidene – det vil si tørt land på grunn av lite nedbør, og en innlandsis som tok store omveier rundt området – eller eventuelt dekket av “kald” is, som lot landskapet stort sett være i fred.

Men selv om fjella har stått en stund, og nasjonalparken er blitt “gammel”: Vent ikke for lenge med #TrekantenRondane – “Norges eldste klassiske fottur”. Din tilmålte tid på Moder Jord er relativt knapp.

>> TOPPSkartet