Du har sikkert lurt på hvilke fjell du ser i horisonten noen ganger, og hvor langt unna de er? Kanskje er du og turkameraten uenig om hvilken topp som har best utsikt? Hvor man ser lengst, eller videst? Å sammenligne utsikter er mest smak og behag, men noen harde fakta kan likevel være veldig interessant. Sjekk derfor utsiktskartet for dine favorittsteder, det kan gi masse ny innsikt om området ditt.
PS: Denne sida er litt utdatert og vil snart erstattes av mer oppdatert/utfyllende informasjon, f.eks. om utsiktsrosene og siktelinjene – du kan se litt om dette på sida om Kartboka-appen.
Et utsiktskart viser områder/steder i terrenget (og på sjøen) som er synlige fra et gitt utsiktspunkt. Utsiktspunktet er markert med et gulrødt flagg, mens de synlige områdene tegnes opp som blå flater. Du kan klikke på de blå flatene og få opp informasjon om totalt “utsiktsareal”, samt avstander og kompasskurs til delområdene (se eksemplene under).
Jorden er utvilsomt rund, men vi får faktisk litt hjelp til å se “langs” krumningen: Lyset “krummer” nemlig omtrent 1/7 av jordens krumning, avhengig av værforholdene. Basert på disse to faktorene, og en nøyaktig digital modell av terrenget, kan man beregne et utsiktskart.
Hvordan lages utsiktskartene?I beregningen av utsiktskartene benytter vi oss av teknologi utviklet for bl.a. utplassering av mobilmaster. Kartene er basert på terrengmodeller fra Kartverket og svenske Lantmäteriet, og tar mellom en og fem timer å prosessere på en vanlig PC. Beregningene tar ikke hensyn til vegetasjon (trær) og bygninger. Atmosfæriske forhold vil også i stor grad påvirke hva man ser – skyer, dis m.m.
Tilgjengelige utsiktskart
Utsiktskart kan produseres fra alle punkt på jordens overflate, ikke bare fra topper og andre utsiktspunkt. TOPPS tilbyr utsiktskart fra hele Norges fastland, med dekning ut til 4 nautisk-mil grensen samt langt inn i Sverige.
En del kart, fra populære topper og andre turmål/utsiktspunkt, er ferdiglaget (ca. 4000 stk. pr. august 2018). Alle disse er tilgjengelig både ved innskriving på turmålet i Tur- og toppsamler-appen, samt i Kartboka. Du kan også bestille ditt helt “eget” utsiktskart, for eksempel fra huset eller hytta. Les mer i infoboksene.
Oversiktskartet viser en eldre oversikt over ferdige utsiktskart, da hadde vi kun ca. 600 kart (nov-17). Pr. august ’18 har vi ca 4000 ferdige kart, om du lurer på hvilke, sjekk appen Kartboka Gratis/Basis. Uansett lages nye kart fortløpende og du kan komme med innspill over fjell og andre turmål der du ønsker utsiktskart.
Zoomer du langt inn på det gamle oversiktskartet (veldig langt inn), og klikker på et vilkårlig punkt, får du opp link til bestillingsskjemaet for et privat utsiktskart fra aktuelt punkt. Når du har sendt inn skjemaet, og vi har registrert betalingen, lager vi ferdig kartet. Vanligvis er også disse kartene klare etter bare noen dager.
PS! Vi holder på å flytte bestillingen av nye private utsiktskart over til Kartboka. Som alternativ til bestillings-løsningen over, kan du også inntil dette er klart sende oss en mail med koordinater.
Eksempel 1: “Utsiktsareal”
Selv om et fjell ruver høyt, kan det være stor forskjell på hvor store landområder som er synlig. I bratte og kuperte fjellområder kaster de nærliggende fjellsidene mange “utsikts-skygger”, slik at det synlige arealet blir mye lavere enn fra sammenlignbare fjell i mer åpne landskap. Les mer
Kartutsnittet over er fra Midtre Sølen (Rendalssølen, vårt åpne utsiktskart-eksempel). Dette fjellet har det største utsiktsarealet vi har funnet på en innlandstopp i Sør-Norge, 5359 km2.
Topper langs kysten, med utsikt over store ubrutte sjøflater, har imidlertid ofte et utsiktsareal mange ganger større enn dette. (PS: TOPPS klipper alle utsiktskart langs 4 nautisk-mil grensa, dermed er arealet kun beregnet innenfor den grensa.)
Eksempel 2: Hvilke fjell ser du?
På vei oppover en fjellside kryper “utsiktsfaktoren” raskt samme vei. Men samtidig som landet vider seg ut, blir det også mer ugjenkjennelig. På avstander over 200 kilometer kan det være umulig å skille toppene fra hverandre. Les mer
Utsnittet over er hentet fra utsiktskartet fra Gaustatoppen, og viser de nordligste synlige fjellene derfra, topper i den østlige delen av Jotunheimen. Fjell med blå farge i sør-skråningen forteller at dette området på gode dager kan sees i horisonten fra Gaustatoppen. Om du klikker på en flate, får du opp informasjon om avstanden fra utsiktspunktet (her 180 km), samt retning. Så nøyaktige retningsmål kan være utfordrende å utføre på kompasset, men relativt til andre kjente fjell i horisonten kan dette være et godt hjelpemiddel. Ser du for eksempel lenger vestover i dette utsiktskartet, og klikker på den lille blå flata som finnes på Uranostinden, vil du se at også denne toppen skal kunne være mulig å se under svært gode forhold, 13 grader vest for Heimdalshøe.
Eksempel 3: Hvor langt er det til horisonten? Og kan noe lenger bak være synlig?
I båt ute på havet eller på fjorden sørger jordkrummingen for at den synlige delen av vannflata er langt kortere enn du kanskje tror. Men jo flere meter opp fra havflata du kommer, jo lengre ser du. Les mer
På kartutsnittet over, fra Besselvassheia på Hitra (76 m.o.h.), viser utsiktskartet at “horisonten” over vann ligger ca. 35 km unna (Sørburøya i nord, Storfosna i øst). Bak horisonten stikker imidlertid flere topper opp – jo høyere topper, jo lengre unna kan de være synlig. De lavtliggende landområdene på Ørlandet er ikke lengre unna enn at mye er synlig, men bakenfor dette igjen ruver også mange av toppene i “Fosen-alpan”.
Eksempel 4: Norsktoppen
Høyest, lengst, videst og størst: “NM i utsikter” blir neppe arrangert, men svaret på mange viktige spørsmål som disse finnes likevel i utsiktskartene. Les mer
I denne artikkelen fra NRK får vi servert bildebevis fra indre Sogn om at toppen av Store Skagastølstind (Storen) kan sees fra et bestemt sted på fjorden ved Årdalstangen. Sannsynligvis er dette den høyeste toppen i Norge som er synlig fra fjordnivå sies det – etter alt å dømme Norges “høyeste” utsikt med andre ord.
Kartutsnittet over er et ytterligere bevis på at bildet og terrenget stemmer overens – men stemmer påstanden om at det er den høyeste utsikten også? Eller kan utsiktene fra Galdhøpiggen eller Glittertinden strekke seg til fjordnivå – mer eller mindre – de også?